Ung Hjelp, prosjekt Sierra Leone

Si ifra!

Torsdag 14.10.2010 fikk Nøtterøy Videregående besøk av trafikksikkerhetskampanjen ”Si ifra!” Hele Vg2 deltok på et opplegg om trygg trafikk som jeg oppfattet som svært lærerikt og engasjerende. Jeg lærte blant annet hvor stor andel av ungdom på min alder som er berørt av trafikkulykker, hvor stor ulykkeshyppigheten er hos unge sjåfører, forskjellen i skadekostnader hos jenter og gutter, og rett og slett den generelle forskjellen på sjåfører av ulikt kjønn. Noe av det jeg synes var mest interessant, var informasjonen vi fikk om frontallappen. Frontallappen er en del av hjernen som ligger foran i pannen og som styrer konsekvenstenkningen. Denne delen er ferdig utviklet hos jenter i 18-årsalderen, mens hos gutter er ikke utviklingen ferdig før i 23-25-årsalderen. Denne utviklingen er noe som stammer helt tilbake til urtiden, og er derfor en naturlig forskjell hos jenter og gutter. Jeg lærte også en del om ulike sjåførtyper, og om de forskjellige årsakene til at farten økes og senkes hos gutte- og jentesjåfører. I den siste delen av opplegget fikk vi mye informasjon om hvor viktig det er å si ifra når du sitter på med noen du synes kjører for fort. Hendelseseksemplene vi da fikk, var tankevekkende, og vi fikk gjennom disse oppleve, på et forholdsvis nært nivå, hvor viktig det faktisk er å si ifra.

            For mange av elevene tror jeg denne trafikksikkerhetskampanjen var en stor tankevekker. En del av dem er jeg overbevist om at bestemte seg for å endre sine holdninger og verdier relatert til trafikk. Selv har jeg tenkt gjennom det meste av dette tidligere, og har derfor holdninger jeg fortsatt står ved, men også jeg ble mer bevisst på hvor viktig det faktisk er å si ifra tydelig når du sitter på med noen som kjører for fort. I ettertid av denne kampanjen har jeg derfor bestemt meg for å inngå en kontrakt med meg selv. Når jeg får sertifikatet, skal jeg være en sjåfør som følger alle fartsgrenser og regler, men som selvfølgelig også må se dette an i forhold til flyten i trafikken. I tillegg skal jeg verken sende melding eller snakke i mobiltelefon mens jeg kjører, og jeg skal alltid bruke bilbelte. Jeg skal også si tydelig ifra når jeg sitter på med andre sjåfører som kjører for fort. Alle disse er holdninger jeg har bestemt meg for å følge når jeg selv får sertifikatet, og når jeg sitter på med andre sjåfører.

Tre ulike tekster til et bilde fra Gaza

INFORMATIV TEKST:

Natt til 15. September 2001 kl. 02.00 vår tid, åpnet israelske tropper ild i Beit Hanum nord for Gaza. 10 personer ble skutt, i tillegg til 15 personer som er meldt såret. Lokalbefolkningen har etter hendelsen flyktet til nabolandsbyene på grunn av uroen i området.

EKSPRESSIV TEKST:

8 år gamle Abdul ser ut mot flammene et stykke unna, mens han skjelver av frykt og kulde. Israelske tropper har angrepet landsbyen han bor i og han er blitt nødt til å gå i skjul. 8 år og med minner og opplevelser verre enn en hvilken som helst annen person kunne forestille seg. Begge foreldrene hans døde da han var liten, og siden han ikke hadde noe annen familie, har han vært nødt til å klare seg selv. Søsken har han heller ikke, og man kan tydelig se at han er preget av et vanskelig liv.

APPELLATIV TEKST:

Mange land er sterkt preget av uro, kamper og konflikter. De som lider mest under dette er de uskyldige barna. Mange barn har opplevd grusomme hendelser, sterke nok til å ødelegge et hvilket som helst menneske. Støtt derfor organisasjonen for unge krigsofre, slik at barn i krigsherjede land kan få en bedre fremtid!

Fra "Håvamål" til dagens kritiske evne

Håvamål er et dikt som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet og som inngår i den eldre Edda. Den eldre Edda er en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdikt. Diktet består av 164 strofer og ordet ”håvamål” betyr ”den høyes tale”. Diktet handler derfor om ”den høye”, det vil si guden Odin, og blir av mange oppfattet som en lærebok.

            Det er mange egenskaper som fremheves i Håvamål. Blant annet er klokskap, mistenksomhet og beskjedenhet verdier som verdsettes høyt. Dumhet blir sett på som den verste byrden her i livet, samtidig som man skal være beskjeden og ikke skryte av sin klokskap. I tillegg er mistenksomhet en viktig egenskap. Man skal aldri være godtroende ovenfor menneskene rundt seg, for bak hver en sving kan en fiende ligge skjult.

            Andre egenskaper som verdsettes høyt er måteholdenhet, modighet, gavemildhet og gjestfrihet. Særlig modighet er en viktig verdi. Har man et feigt familiemedlem vil dette bringe vanære over familiens rykte, noe som i Håvamål blir rangert som verre en døden. Gjestfrihet og gavemildhet fremstilles også som viktig i Håvamål. Man skal ta godt vare på sine venner og skjemme dem bort med både mat, klær og gaver når de kommer på besøk. Gjør man ikke dette, blir man sett på som en dårlig vert og et særdeles uklokt menneske.

            Det å ha evnen til å skape seg et godt ”ettermæle”, altså et positivt gjenværende rykte etter at du er død, er en egenskap som Håvamål omtaler som veldig viktig. Hele livet ditt er mer eller mindre bortkastet hvis du ikke får et godt ettermæle.

De tre siste positive egenskapene jeg tenkte å nevne fra Håvamål er varsomhet, hevngjerrighet og skepsis. Varsomhet er viktig i forbindelse med besøk til steder der du aldri har ferdes før. Både konflikter og eventuelle fiender kan skjule seg hvor som helst, og det er derfor viktig å trå varsomt. Også hevn er noe Håvamål sier en del om. Man skal ikke godta urett eller dårlig behandling fra menneskene rundt seg. Med andre ord skal man gjøre mot andre som de gjør mot deg. Hevngjerrighet er derfor en høyt verdsatt egenskap i Håvamål. Blir du utsatt for urett, skal du ikke nøle med å ta hevn. Til slutt er det skepsis, som rett og slett er en verdsatt verdi av de samme grunnene som mistenksomhet.

            Egenskaper som er i strid med dem jeg tidligere har nevnt, blir i Håvamål selvfølgelig sett på som negative. Blant annet er egenskaper som naivitet, dumhet, grådighet og uklokskap verdier man helst ikke bør være i besittelse av.

            I samfunnet vårt i dag vil jeg si at de fleste av de nevnte egenskapene over fortsatt blir sett på som positive. Unntakene er derimot mistenksomhet, hevngjerrighet, skepsis og evnen til å skape seg et godt "ettermæle." I vårt moderne samfunn er det viktig å være åpen til alt og alle, og være tilgivende fremfor hevngjerrig. Norge har kristendommen som statsreligion og nestekjærlighet er derfor sett på som en god og positiv egenskap av mange.

Selv om det blir sett på som negativt å være mistenksom og skeptisk, skal likevel den kritiske evnen utvikles. Evnen til å være kritisk er en egenskap som blir oppfattet som både positiv og nødvendig i det teknologiske samfunnet vårt i dag. Evnen til å skape seg et godt ”ettermæle” derimot, er en egenskap jeg vil si har sunket i viktighet. Likevel tror jeg at en del mennesker fortsatt er litt opptatt av dette, selv om det ikke er en verdi det snakkes høyt om.